Klassekampen 4 april 2018

Morten Juvets (f.1953) Viktigste kilde til inspirasjon på 1970-tallet var britisk popkunst, og hans sans for humor og ironi er forankret der. I sitt seneste prosjekt tar han opp igjen denne tråden. Men utgangspunkt i pappkonvoluttens LP-platene ble lagt i, har han malt bilder som alle viser en kanin- noen påstår det er en hare- et eikeløv, et sitat fra en sang, sangens tittel og artist. Disse elementene er organisert i sirkel omkring kaninen i midten. Komposisjonen bygger på platecoverets kvadratiske form kombinert med platens sirkel. For kunstneren, bonden og jegeren Juvet, er det ingen hemsko at dette også er blinkens format. Kaninen lever et farlig liv i Juvets verden.

Juvet har tatt utgangspunkt i sin egen platesamling der han har lett fram verker som tar for seg kaninens liv i populærkulturen. Juvet går bakover i tid til Edvard Perssons skånske idyll skildret i” En liden hvid kanin” fra 1936 og Noel Gay og Ralph Butlers” Run Rabbit Run” (1939), framført av Flanagan og Allen . Teksten åpner med at kaninen må løpe, for det er fredag, og kaninpai står på menyen. Kaninen i refrenget ble under krigen ble erstattet med Adolf, og ble Churchills yndlingsmelodi. Med Jeffersons Airplanes” White Rabbit” fra 1967 kommer assosiasjonene til psykedelika og rus, som det blir henvist til i Juvets bilder på atskillige mer og mindre subtile måter. I nyere tid har både Patti Smith og Eminem laget sine versjoner av temaet.

Bak det hele ligger Lewis Carrolls hvite kanin fra Alice i Eventyrland, som hopper ned i sin hule. Alice som følger etter og opplever skremmende og spennende eventyr med åpenbare erotiske konnotasjoner. Fortellingen om Alice handler også om kaninens evne til å styre tida, et poeng vi gjenfinner hos Juvet. Hans prosjekt handler i stor grad om tid i form av gjentagelser. Gjentagelse og standardisering kjennetegner kulturhistoriens produkter. Samtidig skjer små forskyvninger av innholdet ved at det er tale om parafraser. Mer enn imitasjoner. Juvets behandling av motivet avdekker stadig nye og dypere lag, ettersom man fordyper seg i hans coverversjoner.

Juvet har malt 60 coverbilder. Så mange låter at de som helhet bare har fått plass mellom to permer i en bok utgitt av forlaget Galleberg, med et essay av Åsmund Thorkildsen. Maleriene har vi anledning til å se i tre utstillinger som løper parallelt i Drammens museum, Kunstbanken på Hamar og Vestfold kunstnersenter i Tønsberg. De tre utstillingsstedene danner en ring med Oslo i midten. Der slapp ikke Juvet til med utstilling. Synd.